Stadig flere studiesteder
Rapporten Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2023 (hkdir.no) viser at tallet på utdanningstilbud i fagskolesektoren stadig stiger. Høsten 2022 var det registrert over 600 unike utdanningstilbud innen høyere yrkesfaglig utdanning. Det var 58 fagskoler med til sammen 170 ulike studiesteder. Rapporten viser en nedgang i antallet fagskoler og en økning i antall studiesteder. Dette er en ønsket utvikling og utslag av oppkjøp og sammenslåinger til mere robuste enheter.
Flere studiesteder er positivt både i et distrikts- og tilgangsperspektiv, sier Thea Tuset, leder i ONF.
Studenter
Fagskolestudentenes profil er gjenkjennelig fra tidligere år, men snittalderen er på vei opp. Siden 2018 har snittalderen økt fra 31 til 33 år. I gjennomsnitt er de mannlige studentene 31 år, kvinnene 35. 70% studerer deltid, noe som er det samme som i 2021. Innen helse- og velferd er dette tallet nær 100%, mens det også innen tekniske fag og økonomi- og administrasjonsfaga er mer enn halvparten som studerer deltid. Andelen som studerer på nett fortsetter å øke. Andelen studenter på nett og/eller samlingsbasert utgjorde cirka 60% i 2022. Stedsbasert undervisning har høyere fullføringsgrad på normert tid, enn nettbasert undervisning. Innen helse- og velferdsfagene finner vi de største utfordringene knyttet til å fullføre på normert tid.
Dette vet vi kan bedres ved å tilrettelegge bedre for denne gruppen. Som helsepersonellkommisjonen har påpekt blir helsefagarbeidere med spesialisering fra fagskole helt sentrale i helsesektoren i årene som kommer. Fremover er det derfor viktig med fokus på gode betingelser knyttet til tid og lønn i forbindelse med etter- og videreutdanning for denne gruppen, understreker Thea Tuset
Det er stadig studenter med bakgrunn fra et universitet eller høyskole som tar høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) og omvendt. I 2022 var det 24% av studentene i HYU som tidligere hadde vært registrert som student ved en høyskole eller et universitet. Årlig går cirka ti prosent av studentene fra fagskolene videre til et universitet eller en høyskole samme året som de er ferdige. Tallet på studenter fra et årskull som senere tar utdanning ved en UH-institusjon er høyere, og for 2018 kullet ligger ifølge rapporten dette tallet på 19%.
Akkreditering og fagskoler
Det er stadig flere fagskoler som får fagområdeakkreditering innen et eller flere fagområder. Ifølge rapporten fikk to nye fagskoler fagområdeakkreditering i 2022 og det er nå totalt gitt 17 fagområdeakkrediteringer i sektoren, fordelt på ni fagskoler. Det er gledelig å viktig at stadig flere får fagområdeakkreditering. Vi ser også fram til at det nå åpnes for institusjonsakkreditering for fagskolene, et grep regjeringen skal ha honnør for, sier Thea Tuset.
Finansiering
Som rapporten påpeker har finansieringen av høyere yrkesfaglig utdanning i hovedsak tre hovedkilder; statlig driftstilskudd, studentbetaling og konkurransebaserte prosjektmidler. Sektoren disponerte i 2022 2,39 milliarder, noe som er en økning på 160 millioner fra året før. En kritisk negativ utvikling er at skolepenger fra studentene i offentlige fagskoler nesten er fordoblet på et år. Mens studentene i de offentlige fagskolene betalte 23,7 millioner totalt i 2021 var dette tallet 39,9 millioner i 2022.
At skolepengene øker så markant i de offentlige fagskolene er en negativ og urettferdig utvikling som viser at noe må gjøres med finansieringen av høyere yrkesfaglig utdanning. Finansieringen av sektoren blir sentralt i den kommende Stortingsmeldinga om høyere yrkesfaglig utdanning. Finansieringssystemet må endres slik at gratisprinsippet innføres i sektoren, og finansieringen blir mer rettferdig, bærekraftig og forutsigbar, avslutter Thea Tuset.