Mandag 12. juni la Kompetansebehovsutvalget (KBU) fram rapporten om kompetansebehov for grønn omstilling på Klimahuset i Oslo. Utvalgsleder Sveinung Skule presenterte hovedtrekkene i rapporten og overleverte den til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Hele rapporten kan leses her.
Høyere yrkesfaglig utdanning vil spille en sentral rolle i det grønne skiftet
Rapporten handler om hvordan landet skal få til et høyt tempo i omstillingene som trengs for å nå klimamålene. Den belyser hva som kjennetegner arbeidslivets kompetansebehov for grønn omstilling, og hvilke muligheter og utfordringer utdanningssystemet, arbeidslivet og kompetansepolitikken står overfor i møte med kompetansebehov knyttet til denne omstillingen.
Dette er en viktig rapport fra Kompetansebehovsutvalget, og det er godt å se at fagskolene tillegges en sentral rolle i å dekke behovet for den kompetansen landet trenger for grønn omstilling, sier leder i ONF, Thea Tuset.
I rapporten heter det at «Fagskolestudentene har i større grad med seg erfaring fra arbeidslivet, og mange utdanninger er tilrettelagt for å kunne kombineres med arbeid. Samlet gir dette høyere yrkesfaglig utdanning gode forutsetninger for å møte kompetansebehov i arbeidslivet knyttet til grønn omstilling på relativt kort sikt. Et viktig bidrag fra sektoren med tanke på omstilling er etter- og videreutdanning for fagarbeidere.»
Rapporten legger vekt på at grønn omstilling vil øke behovet for fagarbeidere, blant annet innen tekniske fag, og påpeker at arbeidslivet står overfor en omstilling som « … signaliserer stort behov for fagskoleutdannede fremover. Med bakgrunn i at fagskolene er fleksible når det gjelder å tilpasse utdanningstilbudene etter behovene i arbeidslivet, og rekrutterer bredere enn høyere utdanning ved universiteter og høyskoler, mener utvalget at høyere yrkesfaglig utdanning kan spille en viktig rolle når det gjelder å imøtekomme kompetansebehov for grønn omstilling».
Vi vet at fremtidens kompetansebehov knyttet til grønn omstilling, demografiske endringer og digitalisering krever en vesentlig sterkere satsning på høyere yrkesfaglig utdanning. Kompetansebehovsutvalget bidrar med denne rapporten til ytterligere å tydeliggjøre viktigheten av en sterk satsning på fagskolesektoren, sier Thea Tuset.
Utfordringer
Rapporten trekker også fram utfordringer fagskolesektoren opplever. Dette er utfordringer Kompetansebehovsutvalget indikerer bør løses for at sektoren skal kunne møte de behovene arbeidslivet har i møtet med det grønne skiftet på en mer effektiv måte. Dette handler blant annet om vanskeligheter med rekruttering av fagfolk på de offentlige fagskolene når konkurransen er hard og lønnspolitikken i fylkeskommunen gir begrensninger. Dette kan hindre utvikling av relevante studieløp innen fagområder som er viktige for det grønne skiftet fordi skolene ofte ikke kan hevde seg i konkurranse med bedriftene om nødvendig fagkompetanse.
En annen utfordring er at det er vanskelig å opprette tverrfaglige utdanninger, som det er stort behov for i arbeidslivet i forbindelse med det grønne skiftet, så lenge fagskolene kun har fagområdeakkreditering og ikke institusjonsakkreditering. Rapporten vektlegger at «Det at flere fagskoleutdanninger bygger videre på et bredt antall ulike fagbrev og studentene ofte har ulik erfaring fra arbeidslivet, legger i utgangspunktet til rette for tverrfaglighet i utdanningene». Dette potensialet blir ikke i særlig grad utnyttet fordi skolene ikke har institusjonsakkreditering som ville gjort det vesentlig lettere å tilrettelegge for og utvikle tverrfaglige studieløp.
Det at regjeringen nå vil gi fagskolene mulighet for institusjonsakkreditering er et viktig positivt skritt. Dette vil på sikt bidra til utvikling av mer tverrfaglig høyere yrkesfaglig utdanning, noe som blir viktig i møtet med det grønne skiftet, sier Thea Tuset.
Utvalget viser også til temarapporten om høyere yrkesfaglig utdanning fra 2022 hvor de pekte på at skolepenger kan utgjøre en hindring når det gjelder å rekruttere til utdanninger innen tekniske fag som blir viktige i det grønne skiftet. På den måten indikerer utvalget igjen at noe bør gjøres med finansieringen av fagskolesektoren, som i dag fortsatt baserer seg på skolepenger også på de offentlige fagskolene.
Det er kritisk at finansieringen av fagskolesektoren endres slik at skolepenger bortfaller og gratisprinsippet etableres også innen vår sektor. Høyere yrkesfaglig utdanning har et stort potensial til å møte samfunnets mest kritiske kompetansebehov i årene som kommer, men det fordrer en mer helhetlig og rettferdig finansieringsmodell som sikrer forutsigbarhet og tilrettelegger for kvalitetsutvikling, avslutter Thea Tuset.