Vi må gjøre det beste ut av de midlene som ligger på bordet

I går, 23. februar, ble krisepakken behandlet i stortinget. Krisepakken inneholder flere positive tiltak, men det ble dessverre ikke noen endringer slik ONF hadde håpet på. ONF skulle gjerne sett at enda flere studenter som trenger det får tilgang til krisepakken og at en større del av krisepakken hadde kommet som stipend i stedet for lån.

I januar la regjeringen fram et forslag til krisepakke for studentene som var bedre enn fjorårets og inneholdt midler til innovative arbeidsskapende tiltak. Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) mente det var nødvendig med justeringer for å kunne treffe enda flere studenter som faller utenfor og at den nye krisepakken skulle ha høyere stipendandel. I den siste tiden har ONF jobbet opp mot stortingespartiene for å få gjort disse endringene slik at pakken hadde truffet enda bedre.

– Det viktigste vi kan gjøre nå er å sørge for at de foreslåtte tiltakene kommer fagskolestudentene til gode. Vi må gjøre det beste ut av de midlene som ligger på bordet, sier Wictor Østvand Jensen, Leder i ONF.


 Dette er krisepakken for studenter:

–          Tilleggslån gjennom Lånekassen på 26 000 kr for studenter som har mistet arbeidsinntekt. Førti prosent, 10 400 kr, kan gjøres om til stipend.

–          150 millioner kroner til utdanninginstitusjonene til jobbskapende tilbud, hvorav 10 millioner kroner til fagskolene, slik at de kan ansette studenter som skal sørge for å gi faglig oppfølging av andre studenter.

–          Styrke studentsamskipnadene med 50 millioner kroner slik at de kan ansette studenter som skal sørge for sosiale tilbud til andre studenter.

–          20 millioner kroner til sosiale lavterskeltilbud for studenter.

–          10 millioner til forsterkede tiltak for å ivareta studenters psykiske helse.

–          Det gjøres midlertidig unntak fra borteboerkravet for vårsemesteret 2021 som betyr at du kan bo hjemme hos foresatte og fremdeles få lånet ditt omgjort til stipend.

–          Det gjøres midlertidig fritak for inntektsgrensen ut året for studenter som arbeider i helse- og omsorgssektoren, politistudenter og studenter som blir beordret til beredskapsarbeid gjennom Heimevernet eller Sivilforsvaret.


Fagskolestudentene reagerer på krisepakken

Wictor Østvand Jensen, Leder i ONF, sier han er skuffet over at man vedtar en krisepakke hvor man vet at mange studenter faller utenfor, men er opptatt av å utnytte de midlene som er gitt i krisepakken på en god måte.

Norske studenter som arbeider ved siden av studiene hadde i 2019 en medianinntekt på
120 000 kr i året, som gir en samlet inntekt (inkl. studielån) på omtrent 245 000 kr. Dersom dette var årslønnen til en som ble arbeidsledig ville vedkommende fått 80 %, 196 000 kr gjennom dagpengeordningen – studenten sitter istedenfor igjen med maksimalt 149 000, dersom hun tar ut maksimalt tilleggslån. Miljøpartiet de grønne foreslo faktisk å øke stipendandelen pr måned til inntil 6 100 kroner pr måned for å kompensere for koronarelatert inntektsbortfall. Dersom forslaget hadde fått flertall ville studentenes krisepakke kunne sidestilles med dagpengeordningen.

Ikke helt i tråd med storttingets bestilling

Mens regjeringen allerede var i gang med en krisepakke ble firerbanden; Ap, Sp, Sv og FrP, enige om å be regjeringen lage et tilleggslån for studentene hvor stipendandelen skulle utgjøre èn milliard kroner. Opposisjonspartiene fremmet, og vedtok følgende punkt i Stortinget, 19. januar:

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig opprette en krisestøtteordning for studenter som har opplevd inntektstap grunnet koronapandemien i vårsemesteret 2021. Ordningen skal være mer tilgjengelig og ha en høyere stipendandel enn ordningen våren 2020 og ta utgangspunkt fra en ramme hvor stipendene utgjør 1 mrd. kroner».

I regjeringens forslag estimerer de å bruke i overkant av 3/4 av dette. Det får både ONF og flere i opposisjon til å reagere.

– Studenter er den eneste gruppen som kompenseres for tapt arbeidsinntekt med tilbud om lån. ONF har vært tydelige på at stipendandelen i tilleggslånet skulle være en milliard, i tråd med stortingets vedtak , sier Jensen.

Også opposisjonen har reagert på at stipendandelen i regjeringens forslag ikke svarte ut stortingsvedtaket om en stipendandel på en milliard kroner. SV og Rødt ønsket å øke posten tilsvarende stortingsvedtaket, mens Ap og Sp fremmet forslag om å øke stipendandelen til minst 45 %. Ingen av disse forslagene fikk flertall under dagens behandling i stortinget.

Tilleggslånet – For lite, for smalt

– De fleste studenter er avhengige av deltidsjobb for å dekke livsutgifter, men studentene kan ikke søke på deljobb som ikke finnes. Mange deltidsjobber er i bransjer som er sterkt preget av pandemien. Hensikten med krisepakken var bl.a. å forhindre frafall, men jeg er redd den verken er kraftig nok, og heller ikke favner bredt nok, til å oppnå det, forteller Jensen.

Jensen forteller at inntektssikringen ikke står i stil med inntektstapet, og er særlig bekymret for førsteårsstudenter, som er en del av gruppen studenter som ikke kan vise til mistet arbeidsinntekt, men som likevel kan ha behov for midlene i krisepakken. Omtrent 20 % av studentene opplever allerede økonomiske vanskeligheter som følge av pandemien, til tross for krisepakken som kom i fjor.

Høye forhåpninger til resten av krisepakken

Det er en rekke andre tiltak i krisepakken, utover tilleggslånet. Jensen er opptatt av å få mest mulig ut av midlene. De arbeidsskapende tiltakene skaper jobber for studenter ved institusjonene og samskipnadene i en tid med høy arbeidsledighet, og færre tilgjengelige jobber på markedet, i tillegg til å bidra til ekstra faglig oppfølging til studenter som står i fare for å falle fra.

– For ONF er har det vært avgjørende at særlig de faglige studentarbeidsplassene kommer raskt på plass. Vi vil understreke viktigheten at fagskolene må gjøre sine vurderinger om hvordan tilskuddene best benyttes i samråd med det lokale studentorganet. Disse midlene er til tiltak som skal komme studentene til gode. Studentene bør involveres for å sørge for at så mye som mulig av midlene blir brukt til studentenes beste, konstaterer Jensen.

En selvfølge at alle studenter skal ha et likeverdig samskipnadstilbud

ONF mener det bør være en selvfølge at samskipnadens tilbud for fagskolestudenter skal være likeverdig med det tilbudet andre studenter nyter. For mange fagskolestudenter er det uansett umulig å møte opp fysisk, fordi avstandene blir for store. I tillegg ser man hvor strenge smittevernhensynene det kan bli av lokale utbrudd, særlig med muterte varianter av viruset. Jensen mener derfor det er klokt å satse på å digitale tjenester, heller enn å belage seg på å møte fysisk, for så å måtte avlyse eller begrense tilbudet.

– Det er en selvfølge at de sosiale tilbudene gjennom samskipnaden også må komme fagskolestudenter til gode. Det har vært et problem over lang tid at fagskolestudenter ikke har kunne tatt del i tilbud fra samskipnadene. Flertallet er nettstudenter, og mange bor langt unna samskipnadenes fysiske lokaler. Det fører naturligvis til at fagskolestudenter ikke alltid får det samme samskipnadstilbudet som andre studenter, forklarer Jensen

– Vi har formidlet en tydelig forventning ovenfor samskipnadene om at midlene som går til samskipnadene også skal komme fagskolestudentene til gode, i tillegg til at det også blir ansatt fagskolestudenter, sier Jensen videre.

Digitale samskipnadstilbud kommer mange til gode – også etter pandemien

Digitale samskipnadstjenester er en satsing som har summet i veggene hos ONF en stund allerede, men som har blitt enda mer aktuell nå. Enkelte samskipnader har allerede digitalisert flere av sine tilbud, og ONF håper det fortsetter.

– De tilbudene som skapes i regi av studentsamskipnaden, særlig digitale lavterskeltilbud, kan være til nytte for fagskolestudenter langt forbi pandemien. Vi håper det skapes tilbud som studenter har nytte av, både under og etter pandemien, sier Jensen.

ONF samarbeider for god innretning av ordningene

– Vi har allerede vært i møter med våre medlemslag og flere av velferdstingene for å kunne gi best mulig innspill til Kunnskapsdepartementet om hvordan ordningene skal innrettes. Midlene som blir brukt til å opprette arbeidsplasser på fagskolene er veldig viktig for å få opprette flere arbeidsplasser, men også for å styrke den faglige oppfølgingen til studentene, forteller Jensen.

Vil gjøre det beste ut av situasjonen

Selv om krisepakken ikke fyller alle forventninger ledelsen i ONF har hatt, er det flere gode tiltak pakken. ONF jobber på lag med medlemslag, velferdsting, samskipnadene og Kunnskapsdepartementet for å innrette ordningene for best mulig bruk av de midlene som Stortinget har bevilget.


Mer informasjon om tilleggslånet kommer

Det kommer mer informasjon om tilleggslånet på våre nettsider, og ONF sin facebookside, i løpet av uken, når detaljene er klare. Vi kan dessverre ikke gi mer informasjon før nettsidene til Lånekassen er oppdatert. Informasjonen vil også bli tilgjengelig på lånekassen sine sider.

Spørsmål om dine rettigheter som student?

ONF svarer på spørsmål om rettigheter og plikter som student. Vi tar også fortløpende opp problemer studentene møter med myndighetene. Har du spørsmål, utfordringer eller andre tilbakemeldinger om din egen studenthverdag? Kontakt ONFs informasjonstjeneste for studenter på telefon 458 42 743 eller post@fagskolestudent.no.

Del:
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email
Stikkord:
Ved å abonnere på vårt nyhetsbrev vil du få jevnlige oppdateringer om hva som skjer i vår organisasjon.

Ønsker du å abonnere på vårt nyhetsbrev?