Stortingsmeldingen ”Fagfolk for fremtiden” ble banka gjennom på Stortinget i våres til jubelrop fra studenter og fagskoler. Neste etappe er å få de nesten 50 tiltakene fra meldingen inn i lover og regelverk. Men hva i all verden betyr egentlig dette for deg som student? Hvilke endringer kan vi vente oss og når er de på plass? ONF går gjennom de viktigste forslagene for nye, nåværende og tidligere fagskolestudenter.
Ny fagskolelov og endring i studentsamskipnadslov er underveis
Mange av de viktigste tiltakene for deg som student må først inn i fagskoleloven og lov om studentsamskipnader. Prosessen med å få endret loven er allerede i gang med høringsrunde på forslag til ny fagskolelov og endringer i samskipnadsloven. ONF, fagskolen din, organisasjoner for arbeids- og næringsliv og flere vil svare på høringen innen 30. september. Derfra sendes lovforslaget til Stortinget som ventes og vedta den vår 2018, sånn at endringene kan være på plass til studiestart neste høst 2018.
Fagskoler er en del av høyere utdanning i Norge
Begrepet høyere yrkesfaglig utdanning viser at fagskole er det yrkesfaglige motstykket til mer akademiske utdanninger på høyskoler og universitet. Det foreslås nå å lovfeste at med fagskoleutdanning menes høyere yrkesfaglig utdanning. Vi mener det løfter fram viktige kvaliteter ved utdanningen vår og gir oss anerkjennelse.
Rett til velferdstjenester i studentsamskipnader
Samtidig som det foreslås ny fagskolelov foreslår det endringer i lov om studentsamskipnader slik at fagskoler også kan meldes inn. Det er foreslått lik rett for fagskoler uansett størrelse og lengde på studiene. Studenter på fagskoler kan da få bedre tilbud om helsetjenester, barnehager, studentboliger, treningstilbud, kantiner, velferdsmidler, arrangementer og annet gjennom samskipnader. Velferdsgodene er positivt for studiemiljøet og det blir lettere å studere på fagskoler når du får støtte gjennom studietiden.
For å få tilgang til velferdstilbudet må fagskolen inngå avtale med sin samskipnad om hvordan de skal støtte driften av tilbudene. Studentene vil betale semesteravgift og være med å bestemme hvordan den brukes gjennom deltakelse på velferdstinget. I tillegg til representasjon i velferdstinget får studenter lik rett til å sitte i styret til samskipnader, der studentene har flertall.
Flere studentrettigheter og et sterkere studentdemokrati
Når ny lov er på plass vil studentdemokratiet ha en sterkere posisjon på fagskolen. Studentene vil ha en representant i Fagskolestyret med stemmerett og ikke bare møterett. Fagskolen må også sikre at studentrådet kan gjøre jobben sin å har et kontor med utstyr der de kan arbeide. Studentene får rett til foreldrepermisjon og Lånekassen vil gi studiestøtte til utdanning i utlandet. Det er viktig for å bedre studentenes vilkår i utdanningen.
Høyere yrkesfaglig utdanning gir uttelling i studiepoeng
Betegnelsen studiepoeng viser at fagskoler er en del av utdanninger på høyere nivåer i Norge. Studiepoengene sier hva omfanget på utdanningen din er der 60 studiepoeng tilsvarer 1500-1800 arbeidstimer. Det er innholdet emnene dine eller læringsutbyttet som avgjør om du får godskrevet deler av studiet ditt på en annen fagskole, høyskole eller universitet.
Kunnskapsdepartementet (KD) åpner for at studiepoeng tildeles nye, nåværende og kanskje tidligere studenter. Det vil si at studenter som begynner på fagskoler når lovendringen er på plass får studiepoeng på sitt vitnemål. Studenter som er i gang med studier og har bestått deler av utdanningen før lovendringen kan og få vitnemål med studiepoeng for hele studieløpet.
Mange tidligere studenter ønsker vitnemål med studiepoeng i stedet for fagskolepoeng. På dette punktet vurderer KD om fagskoler bør kunne utstede nye vitnemål med studiepoeng til tidligere studenter som ønsker det. ONF vil støtte at tidligere studenter kan få vitnemål med studiepoeng og at fagskoler plikter å utstede det når studenter spør. Hva utfallet blir vet vi i 2018.
Tydeligere opptakskrav for fagskoler
Et mål er å få en nasjonal opptaksforskrift for høyere yrkesfaglig utdanning som tydeliggjøropptaksgrunnlaget til studieprogrammene. På fagskoler er det fag- svennebrev, autorisasjon, studiekompetanse og realkompetanse, altså relevant arbeidserfaring. Aldersgrensen for å komme inn på realkompetansevurdering vil være 23 år.
I tillegg kan fagskoler selv fastsette egne krav for sitt studietilbud. Eksempelvis kan fagskoler ha som kriterium at søkeren har fullført annen utdanning eller arbeidserfaring i gitte år for å få opptak. Det muliggjør å skreddersy utdanningsprogram etter yrkesfeltets behov og studentenes nivå.
Utvikle fagmiljøet og undervisere
Fagskoler trenger et sterkt fagmiljø og gode lærere med oppdatert yrkeserfaring. En prosjektgruppe fra Høyskolen i Oslo og Akershus er i gang med å kartlegge kompetansen hos ansatte på fagskoler. Basert på resultatet vil det vurderes hva behovet til fagskolene er. Foreløpig må vi smøre oss med litt tålmodighet.
Grad for høyere yrkesfaglig utdanning
Fagskolemeldingen fremmet forslag om å opprette en beskytta grad for fagskoleutdannende med ett år eller to årig studier. ONF mener arbeids- og næringsliv må ha eierskap til gradsbetegnelsen. Departementet har bedt om innspill på navn på grad.
Muligheter til å studere på høyskoler og universitet
Det er flere forslag som bidrar til å åpne opp utdanningssystemet så det er mulig å gå fra fagskole til høyskole eller universitet og motsatt. Det skal utarbeides overgangsordninger i samarbeid med fagskoler, høyskoler og universitet og søknadene fra studentene skal følges tettere opp.
Vitnemål fra to år på fagskole vil gi generell studiekompetanse som gjør at du tilfredsstiller et krav om opptak på høyskole og universitet. I tillegg vil studenter få tilleggspoeng for ett og to år på fagskole som gir et konkurransefortrinn om du søker på studier etter en fullført utdanning på fagskole.
Les fullstendig lovforslag til ny fagskolelov
Les totale tiltak i Meld. St. 9 (2016-2017) «Fagfolk for fremtiden».
Kontakt: Silje Kjørholt T:458 42 743 post@fagskolestudent.no