I dag ble det klart at Sandra Borch overtar stafettpinnen etter Ola Borten Moe som statsråd for forsking og høyere utdanning. ONF synes det er svært positivt at man har fått på plass ny statsråd i god tid før studiestart og vi ser frem til å samarbeide med nytiltrådt statsråd Sandra Borch, sier Leder Thea Tuset. Det har skjedd mye viktig knyttet høyere yrkesfaglig utdanning det siste året, men det er likevel mye som gjenstår. Vi har derfor sammenfattet fem konkrete punkter vi mener haster mest for sektoren og vi håper den nye statsråden vil komme tidlig på banen og sikre gjennomføring av disse.
Nasjonalt studentombud for fagskolestudenter – trengs å etableres via 2024-budsjettet
Dette er et tiltak som er ferdig utredet, som i henhold til Hurdalsplattformen skal gjennomføres og som er rimelig. Det har en prislapp på under tre millioner over statsbudsjettet årlig. I dag har 10% av fagskolestudentene ingen ombudsordning i det hele tatt og flertallet har ordninger hvor det enten er en ansatt ved fagskolen eller en student som ivaretar dette som et verv. Det betyr at habilitet og kvalifikasjoner ikke er i tråd med rimelig standard. En etablering av en nasjonal studentombudsordning vil derfor sikre rettsvernet til fagskolestudentene og sikre at alle aktører opererer i tråd med etablert lovverk. For ONF er dette en viktig sak, det vil vise at regjeringen leverer på Hurdalsplattformen og leverer for fagskolene og fagskolestudentene. Etablering av en slik nasjonal studentombudsordning er også et tiltak som bidrar til å øke kvaliteten i sektoren.
ONF mener det er særdeles viktig at Nasjonalt studentombud for fagskolestudenter etableres gjennom en bevilgning i statsbudsjettet for 2024.
Studieplasser i tråd med Hurdalsplattformen – 4500 nye på tre år
Vi forventer at regjeringen leverer på lovnadene til sektoren slik de er nedfelt i Hurdalsplattformen – og særlig i en situasjon der vi er enige om at samfunnet trenger betydelig mer av den kompetansen studentene tilegner seg på fagskole. Vi vet at en opptrapping av studieplasser er i tråd med kompetansebehovet for grønn omstilling, demografiske endringer / helse og digitalisering.
Det er lovet 5000 nye studieplasser over fem år. I 2022-budsjettet ble det ingen, i 2023-budsjettet 500. Skal etterslepet tas igjen i budsjettåret 2024 må det altså komme 2500 plasser i budsjettet. Det er også vårt primære krav. Vi ser samtidig at det er en mulighet for regjeringen å levere på lovnaden ved å bevilge til 1500 plasser hvert år i det tre kommende budsjettene. Vårt sekundære krav er derfor at det bevilges til 1500 plasser i budsjettet for 2024, og det samme i de to kommende budsjettene.
At høyere yrkesfaglig utdanning kan tilbys på NKR nivå 6-8
ONF er, i likhet med sektoren generelt, svært glade for at NOKUT sin evalueringsrapport av NKR evaluering-av-nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk-for-livslang-laring-hovedrapport.pdf (nokut.no) tydelig anbefaler at det åpnes opp for HYU på nivå over 5 i NKR.
Nå ser vi frem til at regjeringen legger til rette for nødvendige justeringer i lov og forskrift slik at HYU på nivå høyere en 5 blir en realitet. Vi regner med en proaktiv politisk ledelse i KD, og mener denne endringen er et grunnleggende viktig grep i en fremtidsrettet kompetansepolitikk. Vi ser for oss at arbeidet med justeringer i lov- og forskrift for å sikre HYU på høyere NKR nivå kan bygges inn i arbeidet med Stortingingsmeldingen om HYU.
Finansiering av sektoren må bli mer rettferdig, forutsigbar og bærekraftig
Finansieringen av fagskolesektoren må endres slik at de reelle kostnadene dekkes og faste midler til kvalitetsarbeid og utvikling sikres. I tillegg må finansieringen økes betraktelig, slik at sektoren kan vokse i tråd med arbeidslivets behov og for å sikre at gratisprinsippet kan innføres i sektoren.
Evalueringen av finansieringssystemet (Deloitte, 2022) peker på behov for kostnadskartlegging og bedre kommunikasjon, og at fylkenes måte å finansiere på gir uforutsigbarhet som hindrer god planlegging og bærekraftig utviklingsarbeid som kan sikre gode studieløp.
Kvalitetsutvikling og tilgang på finansiering henger sammen, og et reformert system for finansiering av HYU vil være en kritisk faktor for å sikre riktig kompetanse i fremtiden. I dag utgjør totalfinansieringen en blanding av studentfinansiering, statlig tilskudd og fylkeskommunal finansiering. Dette gjør situasjonen usikker fra år til år og gir en generell underfinansiering av sektoren. Slik det fungerer i dag bidrar ikke de statlige driftsmidlene i særlig grad til å støtte opp under ambisjonene og utviklingsarbeidet som er nødvendig for å nå målene for sektoren. Stortingsmeldingen om HYU er en glimrende anledning til å gjøre noe med det.
Studiestøtta må knyttes til grunnbeløpet i folketrygden (G) og økes til 2G
Studiestøtta må heves til 2G. Dette vil gi studentene en bærekraftig økonomi hvor de har muligheten til å jobbe noe mindre, studere noe mer, og det ville ikke minst kunne bedre studentenes psykiske helse. En økning i studiestøtta er kritisk viktig i en situasjon hvor kostnadene til bolig, strøm og mat er ute av kontroll. Vi må i det minste se et tydelig løft.