Politikk

Fagskolestudentene er en mangfoldig og sammensatt gruppe, med en gjennomsnittsalder på 33 år. Mange kombinerer studier med jobb og familieforpliktelser, og 70 % studerer deltid, ofte gjennom fleksible, nett- og samlingsbaserte tilbud. Velferdsordningene har imidlertid ikke fulgt med utviklingen, og det er et stort behov for tilrettelegging og bedre kunnskapsgrunnlag om denne studentgruppen.

Hovedutfordringer og anbefalinger:

• Økonomi og studiestøtte: Mange fagskolestudenter har uholdbare arbeidsuker og lever under økonomisk press, noe som rammer både fysisk og psykisk helse. Det anbefales en kraftig økning i studiestøtten til 2G og bedre frikjøpsordninger for å sikre en bærekraftig økonomi og tid til studiene. Regelverket i Lånekassen og NAV må harmoniseres.
• Studentsamskipnader og digitale løsninger: Dagens samskipnadssystem er dårlig tilpasset nett- og desentraliserte studenter. Det foreslås en heldigital studentsamskipnad finansiert som de fysiske, som tilbyr relevante velferdstjenester uavhengig av hvor studenten bor.
• Helse og levekår: Fagskolestudenter har høyere forekomst av psykisk uhelse enn
  gjennomsnittet, og mange har ikke tilgang til helsetilbud. Det kreves forutsigbar finansiering av lavterskeltilbud, og fagskolestudentene må inkluderes i alle relevante levekårsundersøkelser.
• Livslang læring og økonomiske rammer: For å lykkes med livslang læring må det legges bedre til rette for studier, blant annet gjennom frikjøp fra arbeidsgiver og tilpasset økonomisk støtte for etablerte studenter.

Målet er å sikre likeverdige og tilpassede velferdsordninger slik at alle fagskolestudenter får mulighet til å lykkes i studiene og bidra til et mer kompetent arbeidsliv.

Et godt læringsmiljø – både fysisk og psykisk – er avgjørende for kvaliteten i fagskoleutdanningene.

Nær tilknytning til arbeidslivet står sentralt, og det stilles krav til at utdanningene er relevante og praksisnære. Derfor er det viktig med oppdaterte og fleksible lokaler, gjerne i nærheten av eller samlokalisert med næringsliv eller andre høyere utdanningsinstitusjoner. 

Faglig kvalitet henger tett sammen med kompetente undervisere med både yrkeserfaring og pedagogisk kunnskap. Det er viktig at alle som utformer undervisningsopplegg har formell
pedagogisk kompetanse, og at lærere får tilbud om pedagogisk opplæring. Faste og hele stillinger, konkurransedyktig lønn og kombinasjon av undervisning og arbeid i bransjen bidrar til å sikre fagmiljøets kvalitet og relevans.

Et godt læringsmiljø krever også aktiv studentmedvirkning. Gode strukturer for studentdemokrati, som studentråd og studentkoordinator, bidrar til kontinuitet, innflytelse og samarbeid med skolens ledelse. Kvalitetsarbeid må være forankret i hele organisasjonen, inkludert et kvalitetsorgan som følger opp undervisning, arbeidslivsrelevans og studentenes behov.

I tillegg må fagskolene ha oppdatert kunnskap om studentenes helse og trivsel.

ONFs viktigste politikk vedtas årlig av ONFs landsmøte som består av representanter fra alle ONFs medlemslag. Mellom de årlige landsmøtene er det Landsstyret som er organisasjonens øverste politiske organ og har ansvar for å fatte politiske beslutninger, gjennom eksempelvis resolusjoner og ordinære politiske saker. Hovedstyret er ONFs utøvende organ og sørger for at politikken vedtatt på landsmøtet blir gjennomført. Vedtak fattet av landsstyret og hovedstyret kan ikke være i strid med vedtak gjort av landsmøtet.  

ONFs viktigste politiske dokumenter er følgende: 

• Politisk plattform
  I politisk plattform sammenstilles ONFs politikk og er en god ressurs om du vil vite mer om hva ONF jobber for.  Endringer i Politisk plattform vedtas årlig av landsmøtet.
• Arbeidsprogrammet
  Arbeidsprogrammet fastsettes årlig av landsmøtet og beskriver hva det utøvende organet; hovedstyret, skal jobbe med det kommende året. Her beskrives både politiske fokusområder, men også medlemsoppfølging, rettighetsarbeid og organisasjonsutvikling.
• Strategi 
  Et overordnet operativt styringsdokument som bidrar til å prioritere og gi tydelig retning i ONFs arbeid. Dette dokumentet inngår som en del av ONFs sentrale styringsdokumenter og er gjeldende for en bestemt tidsperiode. Denne vedtas av landsmøtet og kan revideres av landsstyret ved behov under perioden den er gjeldende.

Lenke til styringsdokumenter

Fagskolestudentene er en mangfoldig og sammensatt gruppe, med en gjennomsnittsalder på 33 år. Mange kombinerer studier med jobb og familieforpliktelser, og 70 % studerer deltid, ofte gjennom fleksible, nett- og samlingsbaserte tilbud. Velferdsordningene har imidlertid ikke fulgt med utviklingen, og det er et stort behov for tilrettelegging og bedre kunnskapsgrunnlag om denne studentgruppen.

Hovedutfordringer og anbefalinger:

• Økonomi og studiestøtte: Mange fagskolestudenter har uholdbare arbeidsuker og lever under økonomisk press, noe som rammer både fysisk og psykisk helse. Det anbefales en kraftig økning i studiestøtten til 2G og bedre frikjøpsordninger for å sikre en bærekraftig økonomi og tid til studiene. Regelverket i Lånekassen og NAV må harmoniseres.
• Studentsamskipnader og digitale løsninger: Dagens samskipnadssystem er dårlig tilpasset nett- og desentraliserte studenter. Det foreslås en heldigital studentsamskipnad finansiert som de fysiske, som tilbyr relevante velferdstjenester uavhengig av hvor studenten bor.
• Helse og levekår: Fagskolestudenter har høyere forekomst av psykisk uhelse enn
  gjennomsnittet, og mange har ikke tilgang til helsetilbud. Det kreves forutsigbar finansiering av lavterskeltilbud, og fagskolestudentene må inkluderes i alle relevante levekårsundersøkelser.
• Livslang læring og økonomiske rammer: For å lykkes med livslang læring må det legges bedre til rette for studier, blant annet gjennom frikjøp fra arbeidsgiver og tilpasset økonomisk støtte for etablerte studenter.

Målet er å sikre likeverdige og tilpassede velferdsordninger slik at alle fagskolestudenter får mulighet til å lykkes i studiene og bidra til et mer kompetent arbeidsliv.

Fagskole ble formalisert i 1966, og sektorens betydning har økt spesielt etter årtusenskiftet, med fokus på helse, oppvekst og tekniske fag. Fagskoleloven fra 2003 har samlet ulike utdanninger, og sektoren har vist vekst og utvikling.

Fagskolesektoren består av fire hovedområder: tekniske/maritime, helse- og sosialfag, økonomi/administrasjon og kreative fag. Per våren 2024 er det omtrent 34 000 studenter i Norge, med utdanninger fra ett semester til to år, på nivå 5 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk (NKR) med studiepoeng. Fra 2025 blir det åpnet for å utvikle studier også på NKR-nivå 6 og 7, tilsvarende yrkesbachelor og yrkesmaster.

Det er et stort og godt dokumentert kompetansegap i det norske samfunnet, spesielt innen grønt skifte, helse, industri og demografi. Høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) må bli et fullverdig alternativ til høyskole- og universitetsutdanning for å dekke dette behovet, med styrket satsing, høyere nivå i NKR og internasjonal tilknytning.

HYU fokuserer på praksis- og erfaringsbasert kompetanse, med tett kobling til arbeidslivet. Dette er avgjørende for innovasjon, bærekraft og arbeidslivets behov for spesialister.

For å fremme mobilitet, internasjonalisering og attraktivitet må HYU få ECTS-tilkobling. Stortinget har i 2025 besluttet at regjeringen skal gjennomføre ECTS-tilkobling for HYU i 2026. Dette vil styrke karrieremuligheter og anerkjennelse lokalt og internasjonalt.

Sektoren har slitt med utilstrekkelig og uforutsigbar finansiering. Dette har hemmet utvikling, kvalitet og rekruttering av kompetent personale. Fullfinansiering og systemreform er nødvendig. Stortingsmelding 11 fra 2025 peker på noen tiltak som vil bedre situasjonen, men det er viktig også å implementere gratisprinsippet i fagskolesektoren og sikre fullfinansiering for alle typer studieplasser.

Utvikling av tydelige karrierebaner og økt rekruttering av personer utenfor arbeids- og utdanningssystemet er viktig for å sikre framtidens kompetanse. Inkludering og språkopplæring må styrkes for å åpne utdanning for flere grupper og her kan fagskolesektoren spille en viktig rolle.

Implementering av ECTS og et tettere samarbeid med europeiske land vil øke utdanningenes attraktivitet, gi flere muligheter for utveksling og styrke kvalitetsutvikling i sektoren  

Det er nødvendig med en opptrappingsplan for å øke studieplasser i områder med stort behov for fagarbeidere, slik at Norge kan møte sitt kompetansebehov og styrke arbeidslivet.

Lenke til mer informasjon