Rettssikkerheten til fagskolestudentene
ONF er skuffet over at regjeringen ikke etablerer en nasjonal studentombudsordning for fagskolestudenter. Høsten 2019 ble det lovfestet at fagskolestudentene skal ha tilgang til et studentombud, og Hurdalsplattformen stadfester at det skal opprettes en nasjonal ordning. 10% av dagens fagskolestudenter har ikke tilgang på et studentombud, noe en nasjonal ordning ville løst. En nasjonal studentombudsordning er viktig for å sikre studentene et godt juridisk rammeverk og de rettighetene studentene har krav på. Direktoratet for høyrere utdanning og kompetanse (HK-dir) leverte en utredning i februar til Kunnskapsdepartementet om hvordan en nasjonal studentombudsordning bør se ut, og ONF mener tiden er overmoden for å få en slik ordning på plass.
– Mangelen på en nasjonal studentombudsordning går utover rettssikkerheten til fagskolestudentene! 10% av dagens fagskolestudenter har ikke tilgang på et studentombud, og en stor del av de eksisterende ordningene har store mangler og utfordringer. I tillegg så har ikke fagskolestudenter rett til gratis juridisk bistand i tviste- og klagesaker i møte med fagskolene, slik som i universitets- og høyskolesektoren. Dette koster lite, og vi er skuffet over at regjeringen ikke bevilger de to millionene i dette budsjettet som trengs til opprettelsen av en nasjonal studentombudsordning for fagskolestudentene i tråd med Hurdalsplattformen, sier Henning Skau, leder av ONF.
500 nye studieplasser
ONF ser positivt på at regjeringen er tydelige på at det skal satses på å styrke fagskolesektoren og at en opptrappingsplan er i gang. Behovet for høyere utdanning er stort, og flere rapporter fra både NHO og Kompetansebehovsutvalget påpeker viktigheten av en storsatsing på fagskolene i årene fremover for å møte dagens og morgendagens kompetansebehov.
– Det er positivt at regjeringen er i gang med en opptrapping, men 500 plasser er for puslete fordi behovet i arbeidsmarkedet er vesentlig større. Her er også Hurdalsplattformen tydelig på at det skal innføres en opptrappingsplan på 1000 plasser årlig, i fem år. De 1000 plassene kom ikke i årets budsjett, så da henger regjeringen etter med 1500 plasser, sier Skau.
Studentøkonomi
ONF er kritiske til at det heller ikke kommer noe løft for studentenes økonomi, selv om både årets Levekårsundersøkelse og SHoT-undersøkelsen har vist at studentene er i en svært presset økonomisk situasjon.
– Nå er prisene på både bolig, strøm og dagligvarer slik at situasjonen for studentene stadig blir verre. En så presset studentøkonomi fører til at mange må bruke mer tid på deltidsjobb og stresset det medfører gir dårligere psykisk helse. Resultatene fra både Levekårsundersøkelsen og SHoT-undersøkelsen viser at situasjonen er kritisk, og det er nødt til å settes inn tiltak, påpeker Skau.
At utenlandske studenter skal betale for å studere i Norge truer gratisprinsippet
– At gratisprinsippet nå trues og mange utenlandske studenter må betale reagerer vi svært negativt på i likhet med NSO. Gratisprinsippet er viktig for at alle skal ha like muligheter. Vi føler ekstra på dette fordi vi ser at i fagskolesektoren hvor gratisprinsippet ikke gjelder så er studieavgiften en hindring for at alle skal ha muligheten til å ta den utdannelsen man har behov for, sier Skau.
Fagskolestudentene forventer følgende endringer i Statsbudsjettet:
– Innføring av en nasjonal studentombudsordning for fagskolestudenter.
– Opptrappingsplanen økes til 1000 nye studieplasser årlig i 5 år, slik AP, SP, FRP og SV vedtok våren 2020.
– Øke studiestøtten til minst 2G og knyttes til grunnbeløpet i folketrygden (G).
– Øke finansieringen av fagskolene for å dekke de reelle kostnadene og sikre at høyere yrkesfaglig utdanning havner under gratisprinsippet.
– Øke finansieringen av fagskolene for å legge til rette for den veksten arbeidslivet etterspør samt gi fagskolene faste midler til utvikling og kvalitetshevende tiltak.
Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023
– Støre-regjeringen har foreslått 1 249 623 000 kr til fagskolene for 2023. Dette er en økning på 5,8% fra statsbudsjettet 2022. Av disse er 52 mill. satt av som søkbare utviklingsmidler til fagskolene.
– Det er også satt av 23 354 000 kr til felles tiltak for fagskoler. Dette er en økning på 2,6% fra 2022. Disse midlene er tenkt til blant annet å brukes på gjennomføring av Studiebarometeret for fagskolestudenter, videreutvikling av kvaliteten og kunnskapsgrunnlaget i høyere yrkesfaglig utdanning, opprettelsen av to senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning og midler til et helhetlig register med oversikt over alle akkrediterte fagskoletilbud.