Bli bedre kjent med leder og nestleder i ONF

1. juli gikk stafettpinnen videre til ny leder og nestleder i ONF, sammen med et dyktig lag av tillitsvalgte i organisasjonen. Bli bedre kjent med den nye lederduoen og les mer om hvordan Henning og Thea ser på den inneværende perioden.

Leder i ONF Henning Skau

Henning Skau
For mange som kjenner ONF og fagskolesektoren så er ikke Henning et nytt ansikt. Mange kjenner Henning som nestleder i organisasjonen de siste to årene. Henning er 25 år gammel og kommer fra Kongsberg. Henning har høyere fagskolegrad i «Industriell digitalisering» fra Fagskolen Tinius Olsen (Nå fagskolen i Viken). – Moderne industrisystemer og teknologi har alltid interessert meg. Etter at jeg tok fagbrev som produksjonsteknikker så ville jeg bygge på med en høyere utdannelse innenfor dette feltet, samtidig som jeg fikk en ledelsesutdannelse. Da falt valget enkelt på en høyere fagskolegrad i industriell digitalisering, sier Skau.

Henning har selv kjent til ONF siden høsten 2018 da han ble valgt som delegat til landsmøte fra sin egen fagskole. – Jeg valgte å stille til valg i ONF fordi det å være tillitsvalgt er en rolle som alltid har vært både inspirerende og givende for meg, og er en rolle jeg trives veldig godt i. Det har vært veldig motiverende å få muligheten til å kunne være tillitsvalgt på heltid og jobbe for en sektor jeg virkelig brenner for, sier Skau. Han føler at det er mye han fortsatt har å utrette i ONF, selv etter et halvt år som medlem av landsstyret og to år som nestleder og hovedstyremedlem. – De siste årene har jeg fått en veldig god forståelse av organisasjonen og opparbeidet meg et bredt nettverk som jeg ønsker å ta med meg videre som leder av organisasjonen.

Nestleder i ONF Thea Tuset

Thea Tuset
Thea er heller ikke helt nytt ansikt i organisasjonen ettersom hun har sittet som medlem av Hovedstyret de to siste årene. Thea er 28 år gammel og oppvokst på en gård i Steinkjer i Trøndelag. Hun har en høyere fagskolegrad fra Einar Granum kunstfagskole, og studerer nå en bachelor i billedkunst ved Kunsthøyskolen i Oslo, ved siden av sitt verv i ONF. Ifølge Thea var hennes valg av studieretning noe som formet seg over tid. – Kunst virket ikke umiddelbart nyttig da jeg var yngre.

Jeg hadde egentlig lyst til å bli biolog eller noe i den retningen. Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan verden fungerer og hatt et ønske om å bidra til noe positivt for omgivelsene, sier Tuset. – Jeg er litt egenrådig i måten jeg lærer. Jeg har alltid kjent kunsten som et sted hvor rommet for utforskning er friere og metodene for å erverve kunnskap mer åpen. Til slutt innså jeg at denne friheten ga større rom for den utforskningen og forståelsen jeg søkte. Nå studerer jeg for å kunne videreformidle disse erfaringene, forteller Tuset videre. Hun informerer om at ettersom hennes verv som nestleder er et fulltidsverv så kommer hun til å ta pause fra studiene det kommende året. Tuset sitt første møte med ONF var også på landsmøte i 2018. – Selv om jeg hadde hørt om organisasjonen når jeg var student så var det først som deltaker på landsmøtet at jeg ble bevisst på hvilke saker ONF jobbet for, sier Tuset. Hun forteller at hun ble oppfordret til å stille til valg i organisasjonen allerede da, og har vært tillitsvalgt i organisasjonen siden dette, gjennom en halv periode i Landsstyret og to perioder i Hovedstyret.

Ambisjoner for det kommende året
Når det gjelder hva den nye lederduoen mener er viktig å prioritere for ONF i sitt arbeid fremover så trekker Skau fram at det er viktig for ONF å ha et bevisst fokus på organisasjonens styringsdokumenter, som arbeidsprogrammet og den politiske plattformen som er vedtatt av Landsmøtet. – ONF har veldig mye konkret politikk som svar på konkrete utfordringer. Dette er noe politikere setter pris på, og som gjør det lett for beslutningstakere å si seg enig i. Vår viktigste oppgave da blir å sørge for at politikerne faktisk vedtar vår politikk, og iverksetter tiltak for å løse de utfordringene vi ser i fagskolesektoren, sier Skau. I tillegg så mener han at det er viktig å styrke finansieringen av fagskolesektoren kraftig. ONF har en rekke forbedringspunkter knyttet til utvikling og kvalitet i fagskolesektoren, men alle disse avhenger av at sektoren får en finansiering som dekker de reelle kostnadene ved det å tilby en høyere yrkesfaglig utdannelse. Før det er på plass så havner heller ikke fagskolesektoren under gratisprinsippet.

Skau trekker frem viktigheten av at Norsk Kvalifikasjonsrammeverk (NKR) blir revidert. Dette er en av ONF sine viktigste kampsaker slik at fagskolene kan tilby høyere yrkesfaglig utdanning på et høyere nivå og få muligheten til å gi et korrekt bevis på den kunnskapen man sitter igjen med etter fullført utdanning. – Fagskolestudentene og fagskolesektoren har fortsatt en tendens til å bli glemt når man snakker om høyere utdanning, eller studentenes rettigheter, sier Skau. Han mener det da blir ONF sin jobb å sørge for at man ikke glemmes. Tuset sier seg enig i dette og legger også til at en revidering av NKR må åpne for at fagskolesektoren får mulighet til å tilby høyere yrkesfaglige utdanninger på både bachelor-, master og PhD-nivå i tråd med det arbeidslivet etterspør. – De som studerer praktiske fag har også behov for å spisse kompetansen i sine fagfelt, og slik utdanningssystemet er i dag så finnes denne muligheten kun for de som tar akademisk utdanning, sier Tuset.

Begge trekker frem organisasjonsbygging innad, styrking av det lokale studentdemokratiet ved fagskolene, og samarbeidet mellom medlemslagene og organisasjonens styre som en viktig prioritering for organisasjonen fremover. – Som fagskolestudent så er man ofte i en livssituasjon som gjør det vanskelig å engasjere seg i studentdemokratiet, og derfor er det viktig at vi stiller opp med de ressursene vi har for å sørge for å sørge for at alle våre medlemslag har velfungerende studentdemokrati, sier Skau. Han kan fortelle at ONF i tiden fremover vil ha hyppigere kontakt med medlemslagene og jobbe for å involvere hele medlemsorganisasjonen mer i det arbeidet ONF gjør nasjonalt. – Å ha velfungerende studentdemokratier hos medlemslagene er helt essensielt for at ONF skal kunne prestere optimalt, sier Skau videre. – Det er kontakten med medlemslagene som bærer organisasjonen, og dette er et bånd som er viktig å vedlikeholde og styrke», legger Tuset til.

Både Skau og Tuset trekker frem at et godt studentdemokrati ikke bare er viktig for ONF sitt arbeid nasjonalt, men at et godt studentdemokrati først og fremst er en tydelig studentstemme som er med på å påvirke sin egen studiehverdag. – Studentene har rett til å være representert i alle skolens organer med beslutningsmyndighet, og det er viktig at studentene får si sin mening. Et godt studentdemokrati sørger for at det er god kommunikasjon mellom studentene og skolens ledelse og ansatte for å gjøre studiehverdagen til studentene så god som mulig, sier Skau. Tuset legger til at det er viktig at administrasjonen ved hver enkelt skole legger til rette for en god dialog mellom ledelsen og studentene, samtidig som det jobbes for gode dialoger studentene imellom.

Tuset mener også at det er sentralt studentene selv engasjerer seg og tar ansvar for sine behov. – Om vi ikke kommuniserer behovene våre, vil det være vanskelig å bli møtt på disse. Jeg mener aktiv dialog er kjernen i gode institusjoner. Vi har alle et felles ansvar. Hun viser til tallene som ble lagt frem i SHoT-undersøkelsen i år som viste at mange studenter sliter med alvorlige psykiske plager. – Vi har levd i et samfunn preget av pandemi i lang tid og studentene er svært preget av de restriksjonene som har foreligget, sier Tuset.

Fremtidsvisjoner
Når begge blir bedt om å tenke over hva som er deres største ønske på vegne av alle fagskolestudentene som utdanningsinstitusjon blir begge svært engasjerte og er enige. Det største ønsket for fagskolestudentene er at høyere yrkesfaglig utdannelse skal få den annerkjennelsen den fortjener på lik linje med annen høyere utdanning, og at fagskolen blir høyere prioritert blant politikere. – Den praktiske kunnskapen arbeideren innehar må være likestilt med den teoretiske kunnskapen hos akademikeren. Viten kommer i mange former og all kunnskap er verdifull for samfunnet, sier Tuset.

Del:
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email
Stikkord: