Regjeringen lanserte torsdag en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning som har fått navnet Videre vekst og kvalitet. Regjeringen gjør opp status på tidligere iverksatte tiltak og peker ut fire satsingsområder for å oppnå nettopp vekst og kvalitetsutvikling innen høyere yrkesfaglig utdanning.
Opposisjonen mener strategien ville blitt bedre dersom den ble behandlet i stortinget. Hvilken betydning får egentlig en strategi dersom regjeringen er på vei ut?
Kakefest hos ONF?
Regjeringens strategi har som formål å sikre sterk vekst og høy kvalitet i utdanningen. Sammenligner man temaene i regjeringens strategi med ONFs politiske mål kan flere viktige momenter hukes av. Betyr det kakefest hos ONF?
Wictor Østvand Jensen er leder i ONF og har vært med på å jobbe frem flere av punktene i strategien. På lanseringsdagen spiser ledelsen is på kontoret, men Jensen mener kakefest er i meste laget. – Det er mye i strategien å være fornøyd med, men vi venter med kaka, sier Jensen.
Avtroppende leder, Jensen og nestleder (påtroppende leder) Henning Skau er enige om at strategien har mange gode momenter: Strategien slår fast at fagskoler nå skal kunne søke om institusjonsakkreditering, og ONF øyner mulighet for en prøveordning for fagskolestudier på nivå 6. Videre kjemper regjeringen for sektorens egenart og ønsker at utviklingen skal skje i tråd med arbeidslivets behov. Regjeringen har grunn til å være stolte og burde lansert strategien sammen med hele fagskolesektoren, mener Jensen og Skau.
Mye bra, men for tidlig med feiring: Skau, er glad for tiltakene i strategien, men mener det er for tidlig å slippe jubelen løs. Det er fremdeles mye som skal på plass, sier han.
Strategien er blant annet en skriftliggjøring av viktige saker sektoren står samlet om, hevder Skau.
– Hovedmomentene er viktige for sektoren og strategien vil fungere som et rammeverk for utvikling, mener han.
Skau ønsket seg en bredere behandling og mer gehør fra sektoren. Slik kunne man tydeliggjort sakskomplekset og inkludert flere gode, konkrete tiltak. – Selv om vi gjerne skulle sett behandling og vedtak i stortinget, så er strategiens punkter viktige saker for sektoren. Det som er skuffende med strategien er at den ikke har noen ambisjoner for hvordan eller hvor stor vekst det skal være, sier Skau.
Strategien i lys av ONFs politikk
Evalueringen av de siste fire årene viser en positiv utvikling i sektoren, særlig når det gjelder studenttall. Effekten av fusjoner og ny fagskolelov har gitt bedre eierskap og styring. Dette har bidratt til å forkynne at sektoren er moden for institusjonsakkreditering.
Veien videre innebærer vekst, kvalitetsutvikling og stimulering til fremragende kvalitet. Omstillingshastigheten i arbeidslivet krever kontinuerlig kompetanseheving. Institusjonsakkreditering skal gi fagskolene større grad av autonomi, men også støtte ansvar til å levere studietilbud i tråd med arbeidslivet behov.
«Mester like bra som master»: Asheim har varslet stor satsing på høyere yrkesfaglig utdanning fra eget parti, og vil bruke strategien som et rammeverk for utvikling.
Høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6+ i NKR
Strategien tar til orde for at nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ikke må være til hinder for at fagskolen studietilbud skal imøtekomme det reelle kompetansekravet i arbeidslivet. ONF har lenge kjempet for at høyere yrkesfaglig utdanning med læringsutbytte som tilsvarer nivå 6 eller høyere skal plasseres på dette nivået. En slik fast ordning er dog ikke aktuelt, ifølge strategien, før NOKUTs evaluering av hele kvalifikasjonsrammeverket, tidligst 2023.
Denne våren har ONF hatt en ny offensiv og lansert forslag til en prøveordning. Prøveordningen skal gi enkelte fagskoler mulighet til å tilby utdanning på NKR-nivå-6, i tråd med arbeidslivets behov. ONF har presentert forslaget til partiene på stortinget og har fått med oss Nasjonalt Fagskoleråd til å stille seg bak en slik prøveordning. ONF håper en slik prøveordning kan iverksettes så snart som mulig og at de første studentene kan tas opp allerede neste år.
Godt fornøyd: Jensen smiler bredt for faghøyskole og mulighet for prøveordning.
Institusjonsakkreditering
ONF har i tillegg til å ønske at fagskoler skal kunne tilby høyere yrkesfaglig utdanninger på høyere nivå i NKR, også ønsket at fagskoler skal kunne institusjonsakkrediteres med benevningen «faghøyskole». Strategien går inn for at fagskolene skal kunne opparbeide seg den samme selvbestemmelsen som andre utdanningsinstitusjoner innenfor høyere utdanning.
NOKUT skal innvilge slike fullmakter på lik linje som for universiteter og høyskoler. En institusjonsakkreditering innebærer større ansvar i studieporteføljestyring og stiller krav til rutiner og system for kvalitetssikring. Samtidig får institusjonen mulighet til å raskt opprette eller endre studier for å respondere på skiftende og nye kompetansebehov i arbeidslivet.
Juvelen skal vokse – men hvor stor?
Fagskolesektoren kalles ofte en gjemt juvel. Regjeringens strategi skal legge til rette for at fagskolesektoren kan fortsette å vokse, men ambisjonen er ikke tallfestet. Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet (Ap), Torstein Tvedt Solberg mener det ikke er godt nok.
– Nå, rett før valget, kommer regjeringen med en uforpliktende «strategi» for høyere yrkesfaglig utdanning, uten at det følger penger med, og uten politisk behandling i Stortinget. I Stortinget har høyreregjeringen stemt mot Arbeiderpartiets opptrappingsplan for fagskolene. De har også sabotert vedtaket vi fikk flertall for; 5000 nye studieplasser kommende fem år. Derfor er denne strategien et spill for galleriet, og uten særlig troverdighet, sier Tvedt Solberg.
Ikke troverdig: Solberg mener strategien er et spill for galleriet
Istedenfor tallfesting, varsler regjeringens strategi et nytt omfattende system for fordeling av nye studieplasser. Fordelingen av nye studieplasser skal bero på grundige prosesser for kartlegging og prioritering av kompetansebehov i arbeidslivet. Slik skal systemet sørge for at det er behov for fagskolekandidatenes kompetanse når de trer ut av utdanningsinstitusjonene.
Kvaliteten skal styrkes i takt med veksten
Andelen nettstudier i høyere yrkesfaglig utdanning har alltid vært høy. ONF mener kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning forutsetter undervisere med oppdatert yrkeserfaring innenfor fagfeltet de underviser i, i tillegg til pedagogiske kompetanse. Pandemien har vist hvor viktig det er at undervisere også må ha oppdaterte nettpedagogiske ferdigheter, og at dette kan styrke læringsutbyttet, også for studenter som ikke tar nettbasert undervisning.
Regjeringen forplikter seg gjennom strategien å stimulere til kvalitetsutvikling av nett- og samlingsbaserte tilbud gjennom fokus på kompetanseheving av nettpedagogisk kompetanse.
Økt internasjonalt samarbeid.
Enkelte institusjoner er gode på internasjonalt samarbeid, men totalt sett er sektoren langt bak høyere akademisk utdanning. ONF er opptatt av at flere fagskoler skal tilby internasjonale studier, og ønsker å øke graden av utveksling blant fagskolestudentene.
Regjeringen ønsker å legge til rette for mer internasjonalt samarbeid, og mobilitet. Internasjonalt samarbeid skal styrke kvaliteten i norsk utdanning gjennom deltagelse i prosjektene Erasmus+ og Nordplus. Fagskolene får relativt frie tøyler i strategien til å prøve ut nyskapende praksis og pedagogiske metoder.
SFHYU: Nå kommer SFU-ordningen til høyere yrkesfaglig utdanning!
Fremragende utdanning ved fagskolene
For å lykkes med fortsatt god kvalitetsutvikling skal det blant annet etableres senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning. Tilsvarende senter tildeles allerede i høyere akademisk utdanning til miljøer ved universiteter og høyskoler som kan vise til fremragende kvalitet og innovativ praksis i utdanningen.
Et viktig krav til sentrene er formidling av oppnådde resultater og kunnskapsspredning i sektoren. Det er også tenkt å høste erfaringer fra Erasmus+ programmet Centres of Vocational Excellence.
Evaluering av finansieringssystemet, iverksatt
Finansieringssystemet ble endret som konsekvens av anbefalinger i fagskolemeldingen. Da dette systemet er under evaluering, med plan om publisering i 2022, tar ikke strategien for seg finansiering.
Skau er ikke fornøyd med å måtte vente til 2022, for at det skal gjøres noe med finansieringssystemet. – Fagskolesektoren trenger et finansieringssystem som fungerer slik at fagskolene får de rammevilkårene som trengs for å kunne utøve sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte, sier han.
Er strategien av betydning for sektoren?
En nasjonal strategi …
Strategien ble varslet i kompetansemeldinger – Lære hele livet og følger opp utviklingen av høyere yrkesfaglig utdanning med utgangspunkt i fagskolemeldingen – Fagfolk for fremtiden.
– Strategien omhandler fagskoleutdanning bredt. Den er en videreutvikling av den retningen Stortinget har satt gjennom meldingen, og tar utgangspunkt i Deloittes midveisevaluering av tiltak i fagskolemeldingen, skriver Henrik Asheim, statsråd for forskning og høyere utdanning, i et svar på skriftlig spørsmål om strategien.
Lettsindig: Asheim mener strategien har parlamentarisk forankring gjennom kompetansemeldingen.
Strategien synliggjør først og fremst regjeringens ambisjoner, forklarer Asheim. Likevel bygger strategien på parlamentarisk enighet, gjennom kompetansemeldingen. Regjeringen har hatt tett dialog med relevante aktører, mener han. Dessuten løftes fagskoleutdanning til Stortinget gjennom andre saker.
… men, er det tilstrekkelig forankring i stortinget?
Det er tverrpolitisk enighet om at fagskolesektoren skal bli vesentlig større. Det er også enighet om at fagskolene blant annet spille en nøkkelrolle i å tette kompetansegapet i arbeidslivet og svarer ut arbeidslivets kompetansebehov – også i fremtiden.
Når det gjelder nivået på ambisjonsnivået og styrken i virkemiddel og tiltak, så er det nok større uenighet mellom partiene. Flere av opposisjonspartiene kritiserer både strategien og prosessen og løfter spørsmålet: Hva er egentlig strategien verdt, dersom regjeringen ikke får flertall ved høstens stortingsvalg?
Forankring: Strand mener behandling i stortinget ville styrket saken.
Senterpartiets utdanningspolitiske talsperson, Marit Knutsdatter Strand mener behandling i Stortinget ville styrket saken videre.
– Mangelen på fagfolk svekker verdiskaping og bedrifters konkurransekraft, og fagskolesektoren blir en stadig viktigere brikke i norsk utdannings- og kompetansepolitikk. Når regjeringen skal avgjøre retningen for høyere yrkesfaglig utdanning, ville behandling i Stortinget styrket strategien, mener Strand.
Uten behandling i stortinget har ikke retningsvalgene i strategien tilstrekkelig politisk fotfeste, mener flere opposisjonspolitikere som ONF har snakket med. Tvedt Solberg forteller at de ønsker å styre etter eget program og politikk, dersom de skulle komme i regjering.
– Arbeiderpartiet har store ambisjoner for fagskolene, med langt flere studenter og bedre kvalitet. Vi skal trappe opp med studieplasser næringslivet har behov for, og gi fagskolene en enda viktigere rolle i den livslange læringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, sier han. Tvedt Solberg trekker også frem viktigheten av en forutsigbar opptrappingsplan for studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning.
For lite for sent: – Regjeringen er ikke er villig til å prioritere en kraftig opptrapping av grønne fagskoleplasser – men det kan en rødgrønn regjering sørge for at blir en realitet, fremholder Fagerås.
Mona Fagerås, utdanningspolitisk talsperson i SV, forteller at SV lenge har vært bekymret for ambisjonsnivået til regjeringen når det gjelder fagskoler. Hun har også tidligere uttalt at det er behov for en langt mer ambisiøs opptrappingsplan. Det handler om mangelen på fagskolk i flere sektorer, mener hun.
HAR DU LEST DENNE? – Samlet om offensiv fagskolepolitikk, men hvordan og hvor hardt?
– Skal vi få et grønt skifte i den takten vi trenger for å omstille samfunnet bort fra en økonomi som er svært oljeavhengig må vi satse på industri og grønne fagfolk, sier Fagerås.
Veien videre for strategien
Hensikten med strategien er å gi retning og ambisjon for sektorens arbeid i årene som kommer, og skal følges opp av regjeringen og kunnskapsdepartementet.
Usikker levetid: Hogd i stein eller skrevet i sand?
Det er høyst usikkert om strategien vil overleve et regjeringsbytte. Er strategien hogd i stein, eller skrevet i sand? Det er lite sannsynlig at partier med tydeligere politikk enn strategien vil la en strategi de ikke selv har jobbet med styre sitt virke. F.eks. kan opptrappingsplanen bli en realitet dersom det blir regjeringsskifte.
Uansett utfall av høstens stortingsvalg håper ONF at arbeidslivet, gjennom bedrifter, virksomheter og deres organisasjoner satser på høyere yrkesfaglig utdanning. Vi trenger et godt samarbeid mellom arbeidsliv og fagskolesektoren for å kunne sikre relevante studier, motiverte kandidater og høy studiekvalitet. ONF skal gjøre det vi kan for å sørge for at de beste delene av strategien gjennomføres, at ambisjonene tydeliggjøres, at ord blir til handling.