Fagskoleloven: Åpninger i omfangskravet – innstramminger i kunnskapsgrunnlaget

Flere endringer i lovgivning i utdanningssektoren er nylig vedtatt i Stortinget. Fagskolene får bl.a. endrede krav til utdanningenes omfang og kunnskapsgrunnlag, samt opptak til kunstfaglige utdanninger. Andre endringer som påvirker fagskolene og fagskolestudentene er blant annet en utviding av læringsmiljøbegrepet, og tydeliggjøring av studentenes rolle i kvalitetssikringssystemet.

Utdannings og forskningskomiteen la frem sin innstilling for Stortinget i 20. mai, og lovsaken er nå ferdigbehandlet. Vedtak i Stortinget er i samsvar med innstillingen.

 

Kunnskapsgrunnlag i høyere yrkesfaglig utdanning

Fra tidligere har loven slått fast at fagskoleutdanninger skal gi kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Kravet har altså dreid seg om at det skal finnes et yrkesfelt. I kjølvannet av diskusjoner om fagskolesektorens anseelse har det blitt viktig å definere fagskoleutdanningenes kunnskapsgrunnlag. I denne sammenhengen betyr det fagskoleutdanningenes fundament og egenart.

 

Lovendringen stortinget har vedtatt presiserer at fagskoleutdanningen skal bygge på kunnskap og erfaring, og være i samsvar med relevante pedagogiske, etiske, kunstfaglige og vitenskapelige prinsipper. I tillegg skal utdanningene gi kandidatene kompetanse som imøtekommer samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft.

 

Omfang i høyere yrkesfaglig utdanning

Det har tidligere vært en nedre grense på 30 studiepoeng. Stortinget har nå fritatt fagskoleutdanninger et spesifikt omfang. Endringen en viktig for arbeidslivet. Ofte tilsier både tiden den ansatte har tilgjengelig, og behovet for kompetanse at utdanningen ikke trenger å være 30 studiepoeng. I tillegg vil slike kortere kurs være enklere å kombinere med jobb, som jo mange fagskolestudenter er avhengige av.

 

Lovforslaget presiserer ikke at de korte utdannelsene må være innenfor samme fagområde som de lengre tilbudene, slik ONF, og en rekke andre aktører, ønsket. Likevel må fagskoler som ønsker å tilby kortere kurs, ha minst ett eksisterende kurs på over 60 studiepoeng – fagområdet er ikke spesifisert.

 

NOKUT var på linje med bl.a ONF, om at fagskoler som tilby kortere utdanninger, kun bør gjøre dette innenfor fagfelt hvor fagskolen har lengre fagskoleutdanninger. De støttet dessuten ikke forslaget om å fjerne kravet til at fagskoleutdanningen måtte ha et omfang på minst et halvt år. NOKUT så det som mer hensiktsmessig å vurdere å presisere, eventuelt regulere, fagskolens mulighet til å opprette emner utenfor utdanninger de har akkreditert, men innenfor samme fagområde.

 

Henning Skau, nestleder i ONF, har vært positiv til kortere fagskoleutdanninger, men med forbehold. Han mener det er synd at man ikke kom til enighet om en slik presisering og frykter for kvaliteten ved korte kurs, med den nylige vedtatte lovregulering

–         Presiseringen om at korte kurs skal være innenfor fagskolens eksisterende fagområder handler om å sikre at kvaliteten på korte fagskoleutdanninger vil opprettholdes på et tilsvarende nivå som de lengre fagskoleutdannelsene. Vi frykter korte fagskoleutdanninger uten tilknytning til et tilfredsstillende godt fagmiljø, sier Skau.

 

Både Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk venstre (SV) presiserer i innstillingen at dersom fagskoler skal tilby korte kurs, bør de ha minst én fagskoleutdanning på 60 studiepoeng eller mer innenfor samme fagområde, for å sikre kvaliteten på utdannelsene og fagmiljøene. Sp og SV foreslo dette som et konkret forslag – med ytterligere tilleggsbetingelse om at fagskolen må ha uteksaminere kandidater i minst to år. De nevnte partiene klarte ikke skape flertall for en slik endring, men varsler om at det vil være relevant å ta opp ved en ny revidering av loven.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim, er tydelig på at kvaliteten skal opprettholdes. Fagskolene må ha akkreditering også for de korte tilbudene. De kan enten søke Nokut om akkreditering eller akkreditere seg selv, dersom de har fagområdeakkreditering.

Opptak til kunstfaglig utdanninger

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er i utgangspunktet fullført og bestått videregående opplæring. Med de nye endringene i fagskoleloven kan nå søkere uten fullført og bestått videregående opplæring som er 19 år eller eldre i opptaksåret, tar opp til kunstfaglige utdanninger på bakgrunn av opptaksprøver dersom de oppfyller spesielle faglige krav.

 

Det blir trolig kun et fåtall av utdanninger som omfattes av dette unntaket, og vil dessuten kun gjelde kunstfaglige utdanninger. Fagskoler må selv søke departementet for å kunne ta opp søkere etter dette unntaket. Likevel er det godt steg i riktig retning for de kunstfaglige utdanningene som har lengtet etter et slikt unntak.

 

 

 

Lenker

Vi gjør oppmerksom på at stortinget har ferdigbehandlet saken, men at endringene ikke har tredd i kraft. Status i saken, flere vedtak og nøyaktige formuleringer finnes via lenkene under.

Lovforslag fra Kunnskapsdepartementet (samleproposisjon) Prop. 111 L (2020-2021)

Utdannings- og forskningskomiteens innstilling

Lovvedtak i stortinget

Del:
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email
Stikkord: