Forslag til ny fagskolelov

Regjeringen har lagt fram forslaget til ny fagskolelov. Loven innebærer en viktig styrking av fagskolene som høyere yrkesfaglig utdanning. Samtidig utsetter regjeringen viktige avklaringer. 

Høyere yrkesfaglig utdanning

Lovforslaget stadfester at fagskolene er høyere yrkesfaglig utdanning. ONF mener dette er en viktig anerkjennelse av fagskoleutdanning.

– Med dette lovforslaget slås det fast en gang for alle at fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning, og at fagskoleutdanning ligger på nivå over høyere utdanning, sier fungerende leder i ONF, Christoffer Blaalid. 

ONF mener loven bør hete Lov om høyere yrkesfaglig utdanning, og at betegnelsen høyere yrkesfaglig utdanning bør være beskyttet.

 – For at loven skal dekke hele fagskolefeltet også i framtiden, med en ny mulighet for treårig fagskoleutdanning, bør den endre navn til Lov om høyere yrkesfaglig utdanning, sier Blaalid.

Styrker studentenes rettigheter

Blaalid mener lovproposisjonen innebærer en styrking av studentenes rettigheter på en rekke områder. Kravene til studiekvalitet skjerpes, og studentenes rett til å opprette studentorgan som kan representere dem i viktige saker blir lovfestet. 

 – Vi er glade for at fagskolestudentene nå blir likestilt med studenter på universiteter og høyskoler også i spørsmålet om rett til studentdemokrati, sier Blaalid.

Utsetter viktige avklaringer

ONF mener det er en stor seier for studentene at dagens fagskolepoeng skal erstattes av studiepoeng. Allikevel er det skuffende at regjeringen utsetter vurderingen av hvilket internasjonalt system studiepoengene skal kobles til. ONF ønsker i likhet med resten av fagskolefeltet at ECTS-systemet skal legges til grunn.

– Vi er ikke fornøyd med at regjeringen utsetter et spørsmål det har vært stor oppmerksomhet rundt i høringsrundene. Om studiepoengene innføres uten ECTS-kobling får vi i realiteten to typer studiepoeng i Norge. Både Nasjonalt fagskoleråd, LO, NHO og fagskolestudentene har vært tydelige på at ECTS-kobling av studiepoengene er nødvendig for internasjonalisering av fagskolefeltet, og for å sikre reell likestilling av fagskolestudenter med andre studenter, sier Blaalid.

Han er heller ikke fornøyd med at spørsmålet om hvilken gradsbetegnelse fagskolestudenter skal få blir utsatt. Før jul ble det satt ned en arbeidsgruppe som skulle vurdere hvilken grad fagskolestudenter skal få. Utvalget leverte en enstemmig innstilling til Kunnskapsdepartementet i god tid før lovproposisjonen skulle sendes ut.

– Hele fagskolefeltet har klart å samle seg om at korte fagskoleutdanninger skal gi fagskolegrad, mens lange utdanninger skal gi høyere fagskolegrad. Da er det er skuffende at regjeringen ikke tar med denne anbefalingen inn i lovforslaget, men heller skyver avklaringen ut i tid, avslutter Blaalid.

Dette mener ONF om lovproposisjonen

Høyere yrkesfaglig utdanning
ONF er glade for at det blir slått tydelig fast at fagskoleutdanning nå skal regnes som høyere yrkesfaglig utdanning. Dette er en viktig anerkjennelse av fagskolestudentene utdanning, og bidrar til en nødvendig statusheving. ONF mener loven bør hete Lov om yrkesfaglig høyere utdanning, og at betegnelsen høyere yrkesfaglig utdanning bør være beskyttet.

Studiepoeng 
ONF mener det er et viktig steg at fagskolestudentene nå skal få studiepoeng, som erstatter dagens fagskolepoeng. Allikevel er ONF skuffet over at regjeringen ikke slår fast at studiepoengene skal kobles på det internasjonale ECTS-systemet, som vil gjøre det lettere å søke jobb og videreutdanning i utlandet. Regjeringen åpner for å se på spørsmålet på nytt i forbindelse med en forestående revisjon av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. ONF er bekymret for at dette vil ta lang tid, og støtter ikke departementets vurdering av at det kan vurderes å koble fagskolenes studiepoeng på ECVET-systemet i stedet for ECTS.

Gradsbetegnelse
ONF mener forslaget om at fagskolestudenter skal få fagskolegrad eller høyere fagskolegrad burde vært tatt med i lovforslaget. Dette var konklusjonen fra en enstemmig arbeidsgruppe nedsatt av departementet, der ONF også deltok.

Utdanningskvalitet
Det er positivt at regjeringen presiserer at lovforslaget innebærer høyere krav til utdanningskvalitet. Tidligere har kravet vært «tilfredsstillende vilkår», mens det nå stilles krav om «gode utdanningsvilkår». ONF mener dette må gjenspeiles i skjerpede krav i tilsynsforskriften.

Plassering i utdanningssystemet
Det er positivt at departementet har lyttet til høringsinstansene og endret formuleringen om fagskolenes plassering i utdanningssystemet fra «nivået over videregående opplæring» til «nivå over videregående opplæring». Dette åpner for framtidig innplassering av enkelte fagskoleutdanninger på nivå 6 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

ONF mener det er viktig at dette vurderes i den varslede evalueringen av NKR, og vil presisere at mandatet som gis for denne evalueringen er viktig. Med en åpning for treårig fagskoleutdanning mener ONF det er naturlig at det åpnes for høyere nivåinnplassering, og vi vil understreke at dette også bør kunne være aktuelt for enkelte toårige utdanninger. 

Organisering av fagskolen
Med lovforslaget plasseres det overordnede ansvaret for fagskoleutdanninger på styret for fagskolen. ONF mener dette er en viktig og nødvendig avklaring.

Studentrettigheter og studentdemokrati
ONF er positive til at studentenes rett til å opprette studentorgan lovfestes i forslaget til ny fagskolelov, og at det slås fast at studentrepresentantene skal være fullverdige styremedlemmer i fagskolestyrene. Institusjonene får plikt til å legge til rette for opprettelse av studentorgan. Det er et viktig steg på veien mot full likestilling av fagskolestudenter med studenter på universiteter og høyskoler. 

Studentenes mulighet til å få godskrevet fag fra tilsvarende fagskoleutdanning reguleres tydeligere med lovforslaget. ONF er glad for at det presiseres at avslag skal begrunnes, og at det er lokal klagenemnd som skal behandle klager i slike saker.

ONF støtter at kravene til bortvisning og utestengning av studenter skal være strenge, og vil understreke at dette er en alvorlig sanksjonsmulighet som må være regulert av tydelige krav.

Fagskoleloven skal vedtas i Stortinget før sommeren.

For ytterligere kommentarer, ta kontakt med fungerende leder Christoffer Blaalid på telefon 952 14 204.

Del:
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email
Stikkord: