Fredag 24 mars la Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe fram stortingsmeldinga Utsyn over kompetansebehovet i Norge (Tydeligere prioriteringer og mindre byråkrati i forskning og høyere utdanning – regjeringen.no). Denne stortingsmeldingen vurderer fremtidens kompetansebehov og foreslår endringer regjeringen mener trengs for at utdanningssystemet bedre skal sikre landet nødvendig kompetanse i møte med fremtidens utfordringer. 
Thea Tuset, fungerende leder ONF Foto: ONF

ONF har vært opptatt av at denne stortingsmeldinga må vektlegge nødvendigheten av en annen dimensjonering innen høyere yrkesfaglig utdanning (HYU), i betydningen at HYU må ha sterk vekst i årene som kommer. ONF har også vært opptatt av at finansieringen av fagskolesektoren må styrkes og gjøres mer forutsigbar for å innføre gratisprinsippet og sikre skolene en økonomi som legger til rette for vekst, utvikling og kvalitet. I tillegg har ONF vært tydelige på at HYU også i Norge må få levere studieløp på NKR nivå 6, 7 og 8, slik høyere akademisk utdanning gjør med sine bachelor-, master- og doktorgrader. I Tyskland og flere andre land i Europa er dette tilfellet i dag, og flere av fagskolene er klare for å tilby utdanningsløp høyere enn dagens NKR nivå 5.1 og 5.2, hvor alle fagskoleutdanningene er plassert i dag. 

Vi er glade for at regjeringen nå er tydelige både på at vi skal få institusjonsakkreditering av fagskoler, og at det kommer en ny stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning der måten fagskolene finansieres på og spørsmål om dimensjonering av sektoren skal gjennomgås grundig, sier Thea Tuset, fungerende leder i ONF. 

Mange rapporter og utredningen de senere år har vist at manglende satsning på HYU vil hindre utvikling av kritisk kompetanse til fremtidens arbeidsliv. Derfor har vi i dag en tverrpolitisk forståelse av at HYU må satses tungt på om det skal bli mulig å skape et Norge som er ledende innen grønn omstilling, teknisk innovasjon og helse.  

Samfunnet trenger en helt annen dimensjonering av HYU enn det vi har i dag, og fagskolesektoren må prioriteres sterkt for å møte fremtidens kompetansebehov innen helse, tekniske fag og det grønne skiftet. Stortingsmeldingen erkjenner dette, men nå trengs det politisk handling, sier Tuset

ONF vektla i sitt innspill til Utsynsmeldinga at finansieringen av fagskolesektoren må endres slik at de reelle kostnadene dekkes og faste midler til kvalitetsarbeid og utvikling sikres og at finansieringen må økes betraktelig, slik at sektoren kan vokse i tråd med arbeidslivets behov og for å sikre at gratisprinsippet kan innføres i sektoren.  

– Kvalitetsutvikling og tilgang på finansiering henger sammen, og et reformert system for finansiering av HYU vil være en kritisk faktor for å sikre riktig kompetanse i fremtiden, sier Thea. 

Regjeringen uttrykker i stortingsmeldingen at satsningen på etter- og videreutdanning skal økes betraktelig i årene som kommer og ønsker i den sammenheng å innføre endringer i egenbetalingsforskriften. ONF ser er positive til at regjeringen vil satse mer på etter- og videreutdanning, men ser med bekymring på endringer som kan svekke gratisprinsippet i norsk utdanning ytterligere. 

Med en så stor satsning på etter og videreutdanning, så må regjeringen se til fagskolene som har lang erfaring i å tilby nettopp dette. Vi i ONF er opptatt av det skal være gratis å ta utdanning i Norge. Dette må også gjelde for studenter som skal ta etter- og videreutdanning, enten det er på fagskole eller andre utdanningsinstitusjoner. Skal vi sikre at alle kan få tatt etter- og videreutdanning for å kvalifisere seg bedre for arbeidslivet og motvirke ulikhet i samfunnet må vi sikre gratisprinsippet i det norske utdanningssystemet, avslutter Thea Tuset.