Sluttevaluering av Stortingsmeldingen Fagfolk for Fremtiden

I 2017 ble Stortingsmeldingen Fagfolk for Fremtiden (Meld. St. 9 (2016–2017) – regjeringen.no) også kalt Fagskolemeldingen, lagt frem. Den inneholdt 48 tiltak. Deloitte har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet evaluert implementeringen av tiltakene og la i dag frem sin sluttrapport (lenke)

Evalueringen viser at det er gjort betydelig arbeid for å utvikle fagskolene og sektoren som helhet de senere årene, og at de aller fleste av tiltakene som ble anbefalt i Fagskolemeldingen er fulgt opp. Også når det gjelder synlighet og attraktivitet har det vært en positiv utvikling innen sektoren og studentantallet har økt relativt raskt de senere årene. Men selv om evalueringen peker på en positiv utvikling i fagskolesektoren, understreker den samtidig at det fortsatt trengs vesentlige grep for å styrke sektoren og ruste den for framtida.

–  Deloitte sin evaluering av Fagskolemeldingen gir en god beskrivelse av hva fagskolesektoren trenger fremover. Den drøfter sentrale utfordringer hvor fagskolestudentene har behov for forbedringer, som tilknytning til studentsamskipnader, studiepoeng og overganger mellom høyere yrkesfaglig utdanning og universitets- og høyskolesektoren, sier fungerende leder i ONF, Thea Tuset.    

Evalueringen beskriver både utfordringer sektoren selv, fylkeskommunene som eiere av de offentlige skolene og NOKUT som akkrediteringsinstitusjon må ta tak i for å sikre at vekst og kvalitet går hånd i hånd i fagskolesektoren. Det er også en rekke ting evalueringen påpeker som politiske myndigheter må bidra til å sikre, kanskje først og fremt en mer solid og forutsigbar finansiering.

Evalueringen peker på at veksten i finansiering av sektoren primært har vært knyttet til Solberg-regjeringens tiltak for å redusere de negative effektene av covid 19-pandemien og betydelige midler tilført gjennom bransjeprogrammer og Industrifagskolen, med vekt på kortere og mer fleksible utdanningstilbud. Evalueringen peker på viktigheten av mer helhetlig og langsiktig finansiering for å sikre forutsigbarhet, forbedret kvalitet og solide fagmiljø.

– Vi er glade for at evalueringen tydelig beskriver utfordringene med å bygge solide fagmiljø med lite forutsigbarhet i finansieringen. Når vi vet hvor stor etterspørselen er etter høyere yrkesfaglig utdanning er det viktig at fagskolene finansieres på en helhetlig og langsiktig måte. Høyere yrkesfaglig utdanning må finansieres på en måte som sikrer gratisprinsippet også for fagskolestudenter, og gir gode muligheter for videre vekst, utvikling og kvalitet i sektoren, avslutter Thea.