ONF ser frem til endelig å se Nasjonalt studentombud for fagskolen i statsbudsjettet, slik statssekretæren forskutterte i mai. – Thea Tuset
På vegne av fagskolestudentene så har ONF overlevert sine årlige budsjettkrav til regjeringen. ONFs budsjettkrav er vedtatt av Landsstyret i ONF, grunnet på vår politikk som er vedtatt av landsmøtet.
Våre budsjettkrav til regjeringen, i prioritert rekkefølge:
1. Nasjonal studentombudsordning for fagskolestudenter, finansiert over statsbudsjettet
Alle fagskolestudenter skal ha tilgang til et studentombud. I dag er studentombudsfunksjonen løst på mange forskjellige måter; alt fra studenter i deltidsstillinger til ansatte i administrasjonen som er tett på ledelsen i delte stillinger. ONF opplever at dette kan føre til rollekonflikt, og at studentombudet mangler nødvendig juridisk kompetanse. Enkelte fagskoler har knyttet seg til samme studentombud som en høyskole eller universitet. Selv om ONF opplever dette ofte som en tilfredsstillende løsning så er det allikevel problematisk at studentombudet ikke er kjent for fagskolestudentene og heller ikke kjenner særlig godt til fagskolesektoren En nasjonal studentombudsordning for fagskolestudenter vil sikre et likeverdig og tilstrekkelig tilbud for alle fagskolestudenter uavhengig av størrelse og lokasjon på fagskolen. Ordningen vil også sørge for at ombudet er uavhengig fra fagskolene og studentene, og samtidig sikre god juridisk kompetanse og kunnskap om fagskolesektoren.
2. Øke antall studieplasser innenfor høyere yrkesfaglig utdanning med 4000 for å ta igjen etterslepet fra 2022, 2023 og 2024
Selv om regjeringen er i gang med en opptrapping av studieplasser innenfor høyere yrkesfaglig utdanning så er behovet i arbeidsmarkedet vesentlig større enn det som utdannes innenfor høyere yrkesfaglig utdanning i dag. Hurdalsplattformen er tydelig på at det skal innføres en opptrappingsplan på 1000 plasser årlig, i fem år, i tråd med vedtaket gjort av et flertall (Ap, Sp, FrP og SV) i Stortinget tilbake i 2020. Å ta igjen dette etterslepet av studieplasser vil gjøre at Regjeringen følger de føringer som er lagt av Stortinget, samtidig som Regjeringen da vil svare med politikk som svarer bedre på det faktiske kompetansebehovet i samfunnet.
3. Studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden og økes til minimum 1,5 G i 2025, og deretter økes den med 0,1 G årlig, til den oppnår 2,0 G innen 2030
Levekårsundersøkelsen (2022) og SHoT-undersøkelsen (2022) har tydelig vist at studentene er i en svært presset økonomisk situasjon og at dette går utover studentenes livskvalitet og helse. En kraftig opptrapping av studiestøtta slik at studentenes faktisk kostander dekkes er derfor kritisk. Våre beregninger viser at studiestøtta må økes til 2G for å sikre studentene en bærekraftig økonomi hvor det er mulig å bruke nok tid på studiene og ha gode muligheter til å ivareta egen fysisk og psykisk helse