Fagskolestudentene jubler etter at det ble klart at Stortinget går inn for at fagskolestudentene skal få studiepoeng og rett til å kalle seg høyere yrkesfaglig utdanning.
Stortingets utdanningskomité har levert sin innstilling til ny lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) mener loven er et viktig steg på veien mot at fagskolestudenter skal likestilles med universitets- og høyskolestudenter.
– Med dette lovforslaget slås det fast en gang for alle at fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning, og at fagskolen ligger på nivå over videregående opplæring. Det er en viktig anerkjennelse av fagskolen som utdanningsvei, sier fungerende leder i ONF, Christoffer Blaalid.
Han er spesielt glad for at stortingspolitikerne valgte å lytte til ONF og endre navnet på loven til Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven).
Styrker studentenes rettigheter
Lovforslaget innebærer en styrking av studentenes rettigheter på flere områder. Kravene til studiekvalitet skjerpes, og studentenes rett til å opprette studentorgan som kan representere dem i viktige saker blir lovfestet. I tillegg får fagskolene rett til å bli medlem av studentsamskipnad.
Studiepoeng
Med den nye loven skal dagens fagskolepoeng erstattes med studiepoeng. Når loven trer i kraft i juli får også tidligere fagskolestudenter mulighet til å få omgjort sine fagskolepoeng til studiepoeng i et begrenset tidsrom.
– Vi er glade for at fagskolestudier skal gi uttelling i studiepoeng, som gjør det lettere for fagskolestudenter å synliggjøre sin kompetanse i arbeidslivet, sier Blaalid.
ONF ønsker at studiepoengene skal kobles på det europeiske omregningssystemet ECTS, i likhet med studiepoeng for universitets- og høyskolestudier. Det fikk delvis støtte ved stortingsbehandlingen.
– ONF har hele veien vært tydelige på at vi trenger ECTS-kobling, slik at studiepoengene er gyldige internasjonalt. Vi er glade for at Stortinget gir oss støtte på dette, men det vil fremdeles bli opp til Kunnskapsdepartementet å ta den endelige avgjørelsen, sier Blaalid.
ONF har også arbeidet for at enkelte fagskoleutdanninger skal få mulighet til å bli vurdert på nivå 6 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. I dag ligger alle fagskoleutdanninger på nivå 5. Dette forslaget fikk støtte fra flere partier, men fikk ikke flertall i stortingskomiteen.
Gradstitler
Etter press fra en samlet fagskolesektor valgte stortingspolitikerne å ta inn nye gradstitler for fagskoleutdanning i loven. Det betyr at fagskoleutdanninger på et år eller mer nå vil gi fagskolegrad, mens toårig fagskoleutdanning vil gi høyere fagskolegrad.
Behov for opptrappingplan
ONF er ikke fornøyd med at forslaget om å få en opptrappingsplan for nye studieplasser ikke fikk flertall i Stortinget.
– Vi mener det er naturlig at satsingen på fagskole også inneholder en forpliktende opptrappingsplan. Hvis stortingspolitikerne vil løfte fagskolen som selvstendig utdanningsvei, må de også sørge for at flere studenter får mulighet til å gå på fagskole, avslutter han.
For ytterligere kommentarer, kontakt fungerende leder i ONF Christoffer Blaalid på telefon 952 14 204.