Stadig flere elever sliter med skolehverdagen og et økende antall faller utenfor i norsk skole. Vi kan lese ut fra Elevundersøkelsen de senere år at trivselen er nedadgående og at vold og trakassering øker, noe som også kommer tydelig frem i årsrapporten fra Mobbeombudet i Oslo (2022). Det er klare indikasjoner på at det psykososiale miljøet på landets skoler i flere år har vært inne i en negativ utvikling. Det er selvsagt mange og sammensatte årsaker til dette. Men noe kan vi slå fast; Det er et stort behov for styrket fokus på relasjoner, sosialt miljø og forebygging. Og for å styrke laget rundt elevene utover det snevert pedagogiske. Vi vet at dette er helt sentralt for økt trivsel, bedre helse og bedre skoleresultater. -Hvordan skal vi få det til?
Av:
En gjennomgående utfordring i norsk skole er nedvurderingen av hvor viktig kompetanse på relasjoner, sosialt miljø og psykisk helse er. En annen, men relatert utfordring, er den manglende anerkjennelsen av fagarbeideres- og fagskoleutdannedes kompetanse. En tredje utfordring er manglende karriereveier i norsk skole for de ansatte som ikke har lærerutdanning. Alt dette må det gjøres noe med.
Tenk deg at du er helsefagarbeider og har jobbet i mange år innen psykisk helse. Etter dette har du nå jobbet 12 år i skolen med elever som sliter med skolearbeidet og sosiale relasjoner og har etter hvert både en fagkompetanse og realkompetanse innen relasjonsarbeid som få andre på skolen. Men du har tittelen «assistent», og du lønnes og behandles deretter. Du blir sjelden hørt i avgjørende samtaler om relasjoner og sosialt miljø og ofte blir du ikke engang innkalt til møter i «ressursteam» hvor tiltak og oppfølging knyttet til enkeltelever som du kjenner godt skal drøftes. Du ser at andre med mindre kjennskap til elevene det gjelder og mindre relevant kompetanse tar avgjørelser som hverken er godt informert eller godt faglig fundert.
Vi kjenner mange slike eksempler og de illustrerer utfordringer vi som samfunn må løse om vi skal skape en skole med den kompetansen som trengs for at barn skal trives og lære best mulig på skolen.
Anerkjenn viktig kompetanse
Mange tar fagskoleutdanning innen oppvekstfag for å bli tryggere og bedre kvalifisert i jobben, men ofte får de etter endt utdanning ikke tilpassede oppgaver, treffende stillingsbeskrivelser og lønnsinnplassering etter faktisk kompetanse. Dette er uheldig, særlig når fagskoleutdannede ofte besitter kompetanse norsk skole desperat trenger. For å styrke laget rundt barna må den kompetansen om relasjoner og sosialt miljø som fagarbeidere og fagskoleutdannede har anerkjennes og brukes.
I NOU 13:2022 understreker utvalget at alle ansatte som har ansvar og oppgaver i møte med barna må ha gode muligheter for kompetanseutvikling fordi dette henger sammen med kvaliteten i barnehager og skoler. De påpeker også viktigheten av at tilbudene er fleksible og tilgjengelige, og at det utvikles flere digitale tilbud og mindre moduler.
Fagskolene har vist at de raskt utvikler mindre moduler arbeidsgivere har behov for og er ledende innen digitale utdanningstilbud. Utvalget understreker da også at «fagskoleutdanningene må bli en integrert del av arbeidsgivers systematiske arbeid med kompetanseheving», mens det i dag er mer vanlig at «arbeidsgiver har begrenset kjennskap til fagskole, og også om egne ansatte eventuelt har slik utdanning» (ibid).
Relasjoner, sosialt miljø og psykisk helse er viktig
Dette illustrerer nettopp hvordan et fokus på pedagogiske kvalifikasjoner overskygger annen kompetanse skolen trenger. Alle som ikke har lærerutdanning benevnes de fleste steder som «assistent». Skolen mangler et system for å verdsette kompetansen til fagarbeidere og fagskoleutdannede og å faktisk vurdere realkompetanse. Dette gjør at skolen som arbeidsplass neglisjerer kompetanse som finnes i institusjonen, det hindrer hensiktsmessig arbeidsdeling og hindrer at skolene motiverer og får ut det beste i sine ansatte. Dette er et alvorlig problem kommuner og skoleledere må ta tak i umiddelbart for å skape en positiv utvikling i skolen.
Tradisjonelt har det vært liten forståelse for viktigheten av kompetanse om sosiale relasjoner, sosialt miljø og psykisk helse i skolen. Ofte har fagarbeidere med videreutdanning og lang praktisk erfaring en kunnskap mange av dagens lærere mangler, da kompetanse om relasjoner og sosialt miljø i praksis ikke er prioritert i lærerutdanningen. Det kan diskuteres hvor mye vekt som skal legges på dette i lærerutdanningen, men det er udiskutabelt at skolen må ha et sterkt lag som har solid kompetanse på dette feltet rundt elever som sliter. Ved å styrke «laget rundt eleven», med fagutdannede med god kompetanse på relasjoner og sosialt miljø, kan skolene også oppnå at lærerne i større grad kan konsentrere seg om det pedagogiske arbeidet. Alle som har jobbet i skolen vet at både elever og lærere trenger andre med kompetanse på barn, oppvekst og relasjoner for at alle barna skal ha det bra og få det tilbudet de har krav på, og for at skolehverdagen skal fungere på en best mulig måte.
Fagskolene kan bidra til å styrke «laget rundt barna»
Som utvalget påpeker er «… fagskoleutdanning … lite anerkjent og heller ikke befestet som en særegen kvalifikasjonstype, verken i virksomhetens interne organisering og arbeidsdeling eller i utdanningssystemet.» Det er avgjørende at dette endres, for som utvalget understreker; «… kan fagskoleutdanningen på tross av sin svake posisjon i dag, representere et potensial for endring av både arbeidsdelings- og utdanningsmønstre.»
Tiden er overmoden for at kommuner og skoleledere anerkjenner fagarbeidere, og fagarbeidere med fagskoleutdanning, som kompetente ressurser rundt barna. Det må bli en umiddelbar slutt på å kalle alle uten lærerutdanning «assistenter» enten de er faglærte eller ufaglærte. Dette sementerer en nedlatende holdning og hindrer god arbeids- og ansvarsdeling. Det er også på høy tid å anerkjenne fagskoleutdanning som en effektiv måte å sikre skolen nødvendig kompetanse og å skape karriereveier for skolens mange dyktige ansatte.
Kompetanse på oppvekst, relasjoner og psykososialt miljø blir stadig viktigere i norsk skole. Skal vi snu negative trender, styrke trivsel og forebygge vold, må slik kompetanse anerkjennes på lik linje med den pedagogiske kompetansen.
Kronikken ble publisert i Dagsavisen 19.april